Retten til å få ferien utsatt på grunn av sykdom følger av ferieloven § 9 (1). Loven pålegger ikke arbeidsgiver å sørge for ny ferie, hvis ikke arbeidstaker ber om det selv. Vilkårene for å få utsatt ferie er noe ulik der arbeidstaker blir syk før ferien starter, og der han blir arbeidsufør i løpet av ferien.
Blir arbeidstaker syk før ferien starter, kan vedkommende kreve at hele ferien utsettes til senere i ferieåret når arbeidstaker:
Merk at det er hele ferien (og ikke bare en del av den) arbeidstaker kan kreve utsatt. Det er videre opp til arbeidstaker å kreve utsettelse. Setter han ikke frem et slikt krav, vil ferien anses for avviklet til tross for sykdommen.
Blir arbeidstaker arbeidsufør på grunn av sykdom etter å ha begynt på ferien, kan han eller hun kreve deler av ferien utsatt hvis arbeidstaker:
Det er kun de feriedagene arbeidstaker kan dokumentere med legeerklæring som kan kreves utsatt. Videre må kravet settes frem uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Det går frem av forarbeidene at det skal svært gode grunner til for at en arbeidstaker skal kunne vente så lenge som 14 dager med å sette frem kravet.
Lovens utgangspunkt er at ferie som er utsatt på grunn av sykdom skal avvikles senere samme ferieår. Er ikke det mulig, overføres ferien til neste ferieår.
Ferieloven gir bare rett til utsettelse for sykdom som gjelder arbeidstakeren selv. Det vil si at dersom ferien ble brukt på å pleie syke barn eller syk ektefelle, gir ikke det rett til ny ferie. Det er heller ingen lovregler som gir ansatte rett til å få avspaseringsdager på nytt selv om de spoleres av sykdom. Reglene om avspasering er ikke lovregulert, og er kun basert på avtale mellom partene. Retten til å få avspaseringsdager utsatt må derfor eventuelt følge av avtalen.
