Har du vurdert behovet for bedriftshelsetjeneste?

Tone Margunn Bue, seniorrådgiver HMS & kvalitet i Compendia 

Som arbeidsgiver har du ikke gjort jobben din før du har vurdert behovet for avtale med en bedriftshelsetjeneste for virksomheten, med mindre du driver innenfor en bransje der lovgiver har bestemt at det skal du ha. Du må også kunne dokumentere at du har gjort en slik vurdering.

  • Selv om du ikke står på listen over de som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må du likevel gjøre en vurdering,
  • Selv om du har gjennomført en risikokartlegging og risikovurdering, må denne gjennomgås jevnlig.
  • Vurderingen skal gjøres sammen med representanter for de ansatte.

Hvem må ha avtale med en bedriftshelsetjeneste?

Lovgiver har vurdert og bestemt at virksomheter i en rekke næringer skal ha avtale med en bedriftshelsetjeneste. Oversikten finnes i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, § 13-1. Denne oversikten er ikke å forstå slik at dersom virksomheten ikke er listet opp her, så er det ikke noe krav. Er risikoforholdene alvorlige nok inntrer plikten likevel, og virksomheten må inngå avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Kontorvirksomheter og detaljhandel står ikke på denne listen. Andre næringer er heller ikke nevnt. Tilhører din virksomhet noen av disse, må dere gjennomføre en vurdering om det likevel er behov for en slik avtale.

Hvilke risikoer skal kartlegges?
Det er krav i internkontrollforskriften at virksomheten skal kartlegge risikoene og sette inn tiltak. Når dette er gjort skal det gjøres en egen selvstendig vurdering om risikobildet er slik at det er nødvendig å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste.
Risikovurderingene skal gjennomføres jevnlig. Lovverket bruker ulike begrep på intervallene. Jevnlig, med jevne mellomrom og regelmessig. En fem år gammel risikovurdering er sannsynligvis utgått på dato. Dersom ikke andre faktorer er endret i virksomheten, er i alle fall alderssammensetningen blant de ansatte endret. Dette kan i seg selv være god nok grunn til å se på risikoene en gang til.
Internkontrollforskriften §5 punkt 6 sier at en skal kartlegge farer og problemer og vurdere risiko ut fra dette. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-2, andre ledd definerer følgende områder: Faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet, herunder arbeidstid, skal kartlegges.

Ny virkelighet krever nye tanker rundt risikokartlegging
Mange virksomheter trenger å utvide risikokartleggingen sin. Vi må forholde oss til en utvidet forståelse av virksomhetens univers og vi må stille oss selv spørsmål som: Hvem er våre naboer? Kan hendelser hos dem påvirke oss? Er vi mer utsatt enn vi var tidligere? Hva er vi eventuelt mer utsatt for?
Er bedriften lokalisert i nærheten av andre virksomheter som kan ha hendelser som påvirker oss? På hvilken måte kan de påvirke oss?
Hva om dere er nabo til f.eks. en offentlig etat? Kan det da være at det er mulig at utagerende kunder eller brukere av disse vil være en trussel mot dere?

Samfunnet har endret seg slik at ansatte i butikker (detaljhandel) stadig oftere opplever vold eller trusler om vold fra personer som er ute etter kontanter eller varer, og som gjerne er i psykisk ubalanse. I en risikovurdering der sannsynlighet og konsekvens blir vektet mot hverandre kan ledelsen vurdere risikoen som så stor at det er nødvendig å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste. En liten lokal landhandel er nok mindre utsatt for slike hendelser enn en storkiosk midt i storbyen.

Compendia anbefaler
Lovverket opererer med toårs intervaller når det kommer til valg av verneombud, og valg av representanter til arbeidsmiljøutvalget, AMU. Det kan være en god ting å gå gjennom de identifiserte risikoene med nyvalgte verneombud, og AMU. Det gir kontinuitet i vurderingene, og virksomheten har til enhver tid både en oppdatert oversikt, og kravet til regelmessighet er innfridd.