Ofte stilt spørsmål til HR-ekspertene:
Ofte stilt spørsmål til HR-ekspertene:

Har jeg rett til å fremme lønnskrav når jeg ikke er organisert?

Har jeg rett til å fremme lønnskrav når jeg ikke er organisert?

Grunnen til at jeg spør er at jeg nylig fikk vite at de lokale lønnsforhandlingene allerede er gjennomført, uten at jeg ble informert, verken om tidspunktet for forhandlingene, eller hvordan jeg skal gå fram.

Compendia svarer:

Slik jeg forstår deg, har de fagorganiserte der du jobber forhandlet med arbeidsgiver om et lønnstillegg, gjennom sine tillitsvalgte, mens du som uorganisert ikke fikk mulighet til å fremme et lønnskrav. Da er det mye som tyder på at du ble diskriminert.

Ulovlig å diskriminere uorganiserte

Arbeidsgiver har ikke lov til å diskriminere arbeidstakere fordi de er medlemmer av en fagforening. Regelen står i arbeidsmiljøloven § 13-1, og gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, også lønn og andre arbeidsvilkår. Forbudet rammer også det å diskriminere noen fordi de ikke er fagorganisert, selv om det ikke står uttrykkelig i loven. Det følger av forarbeidene.

Ansatte skal altså ikke behandles dårligere på grunn av medlemskapet, eller manglende medlemskap, enn det andre ansatte blir, har blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon. En forskjellsbehandling som har et saklig formål, og som er nødvendig for å utøve arbeidet eller yrket uten å være uforholdsmessig inngripende for den eller de som blir forskjellsbehandlet, er likevel lovlig.

Skal få mulighet til å fremme lønnskrav

Ikke alle arbeidsplasser har lønnsforhandlinger. Men når det er forhandlinger for de fagorganiserte på arbeidsplassen, kan ikke arbeidsgiver utelukke de uorganiserte fra muligheten til å komme med sine lønnskrav. I en sak fra mai 2022, slo Diskrimineringsnemnda fast at en uorganisert arbeidstaker ved en videregående skole ble diskriminert av arbeidsgiveren sin, fylkeskommunen, både fordi hun ikke fikk mulighet til å fremme lønnskrav, og fordi hun fikk et lavere lønnstillegg enn sine fagorganiserte kolleger. De organiserte fikk et «flatt» tillegg, sammen med informasjon om at de kunne fremme et individuelt lønnskrav til nærmeste leder. De som ikke var fagorganisert fikk et lavere «flatt» tillegg, og ingen informasjon om at de kunne sende inn individuelle krav.

Nemnda påpekte at arbeidsgiver må informere og legge til rette for at uorganiserte arbeidstakere kan fremme lønnskrav på lik linje med de organiserte. Når det ikke blir gjort, kan uorganiserte arbeidstakere miste muligheten til å påvirke sin egen lønnsutvikling.

Kan ha krav på erstatning

En arbeidstaker som blir diskriminert kan ha krav på erstatning og oppreisning. Det gjelder selv om arbeidsgiver ikke kan bebreides, ifølge arbeidsmiljøloven § 13-9.

Det burde være gode muligheter for å løse saken hvis du snakker med arbeidsgiveren din. Hvis ikke, kan du altså be Diskrimineringsnemnda se på saken. Vær oppmerksom på at nemnda kan avvise saken hvis forholdet skjedde mer enn tre år tilbake i tid.

Hege Johanne Wold

Hege Johanne Wold

Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med over 18 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.

Hege Johanne Wold

Hege Johanne Wold

Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med over 18 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.

ME snakkes snart!