Meny
Korona-krisen er fortsatt i en tidlig fase. Det er ennå ikke for seint å legge en god kontinuitetsplan for å håndtere de utfordringene som er på vei.
Mange virksomheter har beredskapsplaner. Men ut fra det vi har sett, dekker de i liten grad en slik situasjon som vi står i nå.
For små og mellomstore bedrifter er vekten som regel lagt på å reagere på en god måte ved akutte kriser, ofte knyttet til personskader eller brann. Dette gjelder også virksomheter med industrivern.
«Ut fra det vi har sett, dekker ikke de eksisterende beredeskapsplanene en slik situasjon som vi står i nå.»
Når problemstillingene og scenarioene er beskrevet, er det på tide å lage en tiltaksplan. Tiltakene må være tilpasset hver bedrift og situasjon. Når det er sagt, kan mange bedrifter oppleve samme krisesituasjon omtrent samtidig. Det innebærer at virksomheter som i utgangspunktet er konkurrenter, kan ha en gjensidig interesse av å hjelpe hverandre. Når man arbeider med krisetiltak, kan det derfor være lurt å ta kontakt med andre i liknende situasjon. Mange virksomheter har allerede kartlagt eksterne interessenter som de påvirker og/eller påvirkes av. Denne kartleggingen kan tjene som en hjelp til å avgjøre hvem vi bør kommunisere med om den pågående situasjonen.
Felles for de fleste scenariene som ble beskrevet er at vår evne til å levere produkter og tjenester blir truet og redusert. Dette er en hovedsak når vi skal bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes.
Dette kan gjøres enten ved å avtale med leverandøren at de har et større lager eller ved at vi sjøl etablerer et lager av deler og utstyr som det erfaringsmessig kan bli behov for.
De fleste er i dag svært avhengige av eksterne tjenester for digital infrastruktur. Dette gjelder også for det interne datanettverket, drift av dataservere samt oppsett og vedlikehold av PC-er etc. IT-leverandører som følger ITIL-rammeverket og/eller er sertifiserte i henhold til ISO 27001, har forpliktet seg til å ha velutviklete kontinuitetsplaner. Nå er imidlertid neppe et gunstig tidspunkt for å bytte IT-leverandør. Hvis vår leverandør ikke er i denne kategorien, er det bedre å holde tett kontakt med leverandøren og være tydelig på forventningene til systematisk arbeid for driftssikkerhet. Det kan også være lurt å tenke gjennom hva vi kan gjøre hvis våre primære IT-løsninger faller ut. For eksempel kan vi benytte internett via mobiltelefon i stedet for det vi vanligvis benytter. For å være forberedt på slike løsninger, kan det være lurt å øve.
Dette er ikke vårt viktigste fokus nå, men når situasjonen etter hvert går over skal vi føre virksomheten tilbake til en normalsituasjon. For å begrense tapene bør ikke dette ta for lang tid, men det må heller ikke gjøres forhastet så vi overser viktige ting. De ansatte kan trenge tid på å legge krisen bak seg og noen kan oppleve ettervirkninger av ulik art.
Det vil være viktig å trekke lærdom av denne krisen og måten den ble håndtert på. Det kan hjelpe oss ved eventuelle framtidige situasjoner som ligner på denne. Her vil vi dra nytte av dokumentasjon som utarbeides i de tidligere fasene av krisen.
Mange virksomheter har nyttige føringer av normaliseringsfasen i sine eksisterende beredskapsplaner.
Sigve har variert erfaring fra næringslivet i Rogaland, mest fra industrivirksomheter, men også omfattende erfaring fra handels- og logistikkselskaper. En god del av denne erfaringen kommer fra rådgivingsvirksomhet for ulike kunder gjennom mange år.
Han er kreativ og stiller ofte spørsmål ved det som andre tar for gitt.
Sigve har variert erfaring fra næringslivet i Rogaland, mest fra industrivirksomheter, men også omfattende erfaring fra handels- og logistikkselskaper. En god del av denne erfaringen kommer fra rådgivingsvirksomhet for ulike kunder gjennom mange år.
Han er kreativ og stiller ofte spørsmål ved det som andre tar for gitt.
