Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet gjøres klarere. Lovendringen fra juni 2025 presiserer og utdyper kravene til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidsgiver har ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sine arbeidstakere.
Det fysiske arbeidsmiljøet er det lettere å stille konkrete krav og mål til enn det psykososiale. Forskrifter stiller blant annet krav til måten arbeidsplasser og lokaler er innrettet på, for eksempel med tanke på lys, støy, utstyr.
Hva som ligger i et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø er ikke regulert på tilsvarende måte med klare eksempler, regelverk og veiledninger.
Endringen i arbeidsmiljøloven § 4-3 har som mål å nettopp presisere og utdype kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på det psykososiale området.
Lovendringen er et viktig skritt mot å anerkjenne og regulere de psykososiale faktorene som påvirker ansattes helse, sikkerhet og velferd. Målet er bedre veiledning og større bevissthet om hva virksomheter skal jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Loven har fått et nytt første ledd i § 4-3, som slår fast at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
I et nytt andre ledd i bestemmelsen blir hva som menes med psykososiale arbeidsmiljøfaktorer regulert nærmere. Dette inkluderer blant annet:
Det kommer tydelig fram av forarbeidene at endringene ikke er ment å endre gjeldende rett, men å klargjøre eksisterende krav på området.
Stortinget har vedtatt lovendringen, men dato for ikrafttredelse er ennå ikke satt. Vi forventer at dette blir gjort i Statsråd før sommeren.
Les mer: Fem nøkkelfaktorer for et helsefremmende arbeidsmiljø
«Dårlig psykososialt arbeidsmiljø har også målbare konsekvenser, med økt sykefravær og høye samfunnsmessige kostnader.»
For arbeidsgivere betyr de nye bestemmelsene at det gjøres veldig tydelig at det må settes like mye fokus på det psykososiale- som det fysiske miljøet på arbeidsplassen. Framover vil det være nødvendig å jobbe systematisk for å identifisere også de psykososiale risikofaktorer knyttet til uklare krav, emosjonelt krevende situasjoner, håndtering av arbeidsmengde og tidspress og eventuelt manglende støtte og hjelp i arbeidet.
Avhengig av hva som kommer ut av en slik kartlegging, må arbeidsgiver sette i verk tiltak for hva som er nødvendig å gjøre for å forebygge uheldige skadevirkninger.
Arbeidsgiver må videre utvikle retningslinjer for hvordan man skal følge opp de ulike risikoer som er kartlagt. I dette arbeidet er det avgjørende at ledere både involveres og settes i stand til å følge opp sine ansatte. Dette kan inkludere opplæring av ledere om hvordan man både kan følge opp og jobbe forebyggende framover.
Les mer: Praktisk lederopplæring
De siste årene har det vært stort fokus på betydning av å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø. Vi vet at et godt arbeidsmiljø er helt sentralt rundt spørsmålet om trivsel på arbeidsplassen. Forskning viser også at dårlig psykososialt arbeidsmiljø øker risikoen for å bli syk av belastningene, noe som videre fører til sykefravær.
Hvis jeg ikke trives på jobb og mangler støtte fra leder og kollegaer så skal det lite til for at jeg ikke orker å jobbe de dagene jeg ikke kjenner meg helt på topp. Motsatt hvis jeg har god støtte rundt meg og gode rammer og ryddige forventningsavklaringer rundt meg så går det fint å jobbe også de dagene. En lite støttende leder eller for høyt tidspress, kan fort overskygge selv de mest spennende arbeidsoppgavene eller høy lønn.
Dårlig psykososialt arbeidsmiljø har også målbare konsekvenser, med økt sykefravær og høye samfunnsmessige kostnader.
Forskning viser at fokus på psykososialt arbeidsmiljø virker inn på sykefraværet. Trivsel og godt arbeidsmiljø vil også være en positiv faktor både når vi snakker om turnover, at arbeidsgivere klarer å beholde kompetente medarbeidere så lenge som mulig, og i et større bilde å jobbe for et arbeidsliv hvor vi klarer å øke pensjonsalderen. Ikke bare er dette bra for den enkelte og lønnsomt for arbeidsgiver, det bidrar også til et mer bærekraftig arbeidsliv.
Endringene i arbeidsmiljøloven § 4-3 markerer et viktig steg mot en tydeliggjøring av de psykososiale aspektene ved jobbtilværelsen. For arbeidsgivere innebærer dette en mulighet til å forbedre sitt interne miljø samtidig som de tar ansvar for ansattes helse og trivsel.
Arbeidstilsynet har ansvar for å utarbeide forskrifter knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, og i dette arbeidet blir partene i arbeidslivet involvert.
Mette er jurist og har over 30 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
