Kvalitetsarbeid handler ikke bare om skjemaer og sertifikater. Det handler om å gjøre jobben bedre, og det merkes i både arbeidsmiljøet og på bunnlinja.
Tenker du kvalitet i alle ledd, eller er kvalitetsarbeidet blitt noe du gjør fordi du må? Et Excel-ark ingen åpner, et avvikssystem få bruker? Er risiko noe du tenker på først når noe går galt?
Ved å skifte fokus fra kvalitetsarbeid som en skrivebordseksersis man må utføre for å beholde sertifikater, til å jobbe systemet inn i daglige rutiner, kan dette vise igjen på bunnlinja. Da kan man unngå å gjøre samme feil to ganger, avdekke muligheter, og minimere risikoer – rett og slett ha kontroll.
Systematisk kvalitetsarbeid starter med å vite hvor man skal. Det hjelper lite med gode rutiner hvis de ikke peker i riktig retning.
– Vi ser ofte at kvalitetsarbeidet lever sitt eget liv, parallelt med virksomhetens strategi, sier HMSK-rådgiver i Compendia, Kari-Anne Thu, og legger til:
– Det gir kanskje en følelse av trygghet og kontroll, men ikke nødvendigvis retning. For å få fremdrift må kvalitetsarbeidet være koblet til visjon, mål og prioriteringer.
Hun brenner for at virksomheter skal ha et styringssystem som faktisk bidrar til en enklere og mer oversiktlig hverdag for de ansatte.
– Vi ser gang på gang hos kunder at god kontroll viser igjen på bunnlinja og gir bedre arbeidsmiljø, sier Thu, som har jobbet med HMS og kvalitet siden 2013.
Men selv det beste målet er lite verdt uten forståelse om hva som fungerer og hva som bremser.
– Innsikt i kvalitetsarbeidet handler om å forstår hvorfor ting fungerer, eller ikke fungerer, slik at forbedringer blir målrettede og varige, sier HMSK-rådgiver Anne Kristin Dirdal, og trekker fram at å samle og analysere data, erfaringer og tilbakemeldinger, kan identifisere mønstre og årsaker bak utfordringer.
– På den måten blir kvalitetsarbeidet en kontinuerlig læringsprosess, ikke bare en rutine for rapportering, sier hun.
Start i dag, få 7 gode råd for bedre kvalitetsarbeid:
Kort sagt: Slutt med gjetting og begynn å vite. Og det må ikke være komplisert. Ofte er det de små justeringene som gir best effekt.
– Vi ser gang på gang at små, smarte justeringer som virker over tid, kan være blant de beste grepene du kan gjøre, sier hun og nevner eksepmler som å bruke medarbeidernes erfaringer til å forenkle en tungvint rutine, eller teste en ny løsning på en kjent utfordring.
– Det viktigste er at de som jobber i virksomheten forstår hvorfor kvalitet betyr noe, og kjenner at de er en del av det, sier Dirdal
Hun har lang erfaring fra næringsmiddelindustrien og brenner ekstra for produksjon av trygg mat.
En ISO-sertifisering er et bevis på at en virksomhet har innført og følger et styringssystem som er i tråd med internasjonale standarder og er noe mange virksomheter møter som en forventning fra potensielle kunder.
– ISO-sertifisering handler ikke bare om dokumentasjon og kontroll, det handler om kultur, eierskap og engasjement, sier HMSK-rådgiver Anne Aase.
Anne har langt erfaring fra HMSK-arbeid i næringsmiddelbransjen og er en av flere rådgivere som jevnlig stepper inn som kvalitetssjef hos ulike virksomheter. Hun har et klart råd til deg som skal innføre et nytt kvalitetssystem, eller steppe opp kvalitetsarbeidet.
– Ved å involvere medarbeidere i utvikling og implementering av kvalitetsstyringssystemer, skapes forståelse og stolthet. Det blir tydelig hvordan innsatsen deres bidrar til helheten, og at kvalitet ikke bare er et krav, men noe som betyr noe, sier hun.
Aase er sammen med de andre HMSK-rådgiverne i Compendia opptatt av at kvalitet ikke bare handler om å fylle ut skjemaer riktig. Det handler om å gjøre det riktige. Sammen.
Vil du vite mer om hvordan din virksomhet kan jobbe smartere med kvalitet?
