ISO 14001 eller miljøfyrtårn - hva er forskjellen?

ISO 14001 og miljøfyrtårn: to sentrale standarder for ytre miljø med vekt på kontinuerlig miljøarbeid. For at du enklere skal kunne å ta stilling til hvilken miljøstandard som er rett for virksomheten, har vi samlet informasjonen du trenger på ett sted. 

One size fits all

Miljøfyrtårn har forhåndsdefinert bransjekrav, som setter krav til områder du skal ha orden på. Kravene omfatter både et felles kriteriesett, samt bransjespesifikke krav. Opererer du innen flere bransjer, stilles det flere krav til virksomheten. I tillegg til standardkravene kan du velge å måle og rapportere på viktige og relevante parametere for virksomheten.

De predefinerte kravene i Miljøfyrtårn-standarden inkluderer temaer som bruk av energi, vann, drivstoff, samt transport, avfall og arbeidsmiljø.

Ettersom kravene til målinger er greie å forholde seg til, for virksomheter som er ukjent med godkjenninger, passer Miljøfyrtårn ofte for offentlige virksomheter, som barnehager og sykehus, samt små bedrifter hvor det er utfordrende å finne relevante måleparametere. Et eksempel på en Miljøfyrtårn-godkjent virksomhet du sikkert kjenner, er Vinmonopolet og mange hoteller.

Les også:

Tilpasset deg og din virksomhet

ISO 14001-standarden er ikke bransjespesifikk, og virksomheten definerer selv hvilke miljøaspekt som er relevant. Det gjør det mulig å innrette virksomheten sine prosesser, slik at miljøavtrykket blir minst mulig. Standarden krever også at virksomheten skal ha beredskap for unormale situasjoner knyttet til vesentlige miljøaspekt, og ikke bare måle dem.

Standarden påvirker ikke bare miljøavtrykket– men også interne forretningsprosesser. Dette innebærer å kartlegge områder hvor det forbrukes ressurser, hvilke ressurser som brukes og hvilke ressurser virksomheten er mest avhengig av.

Er det enkle alltid det beste?

Det er ikke til å komme unna at en sertifiseringsprosess koster i form av tid og ressurser. Miljøfyrtårn-godkjenning er mindre omfattende enn ISO 14001, og dermed mindre kostbar, men den setter også definerte krav og tydelige begrensninger.

En ISO-sertifisering krever større engasjement av ledelsen, men kan gi et bedre utgangspunkt for å få resten av virksomheten med. Med bredere engasjement, er det også lettere å implementere og gjennomføre gode vaner og rutiner.

Miljøfyrtårn er godtkjent i Norge og EU, og vil for mange være tilstrekkelig. Hvis virksomheten ønsker en tredjepartssertifisering, er det ISO 14001 som gjelder. ISO 14001 revideres av akkrediterte tredjepartsselskaper etter en internasjonal, anerkjent revisjonsstandard.

Hva skjer etter sertifisering?

Enten du velger en ISO 14001-sertifisering, eller går for Miljøfyrtårn-godkjenning, varer sertifikatet i 3 år.

Med Miljøfyrtårn må du levere en årlig klima- og miljørapport fram mot ny sertifisering, som dokumenterer at virksomheten følger de påkrevde måleparametere i standarden.

Når du er ISO-sertifisert, gjennomfører en tredjepartsrevisor revisjoner år to og tre, med resertifisering det påfølgende året.

Disse spørsmålene bør du stille deg selv:

Illustrasjon: Tenkeboble med spørsmålstegn.
  1. Henvender vi oss til kunder utenfor Europa?
  2. Er det utfordrende å finne relevante måleparametere for virksomheten?
  3. Har vi mulighet til å påvirke materialvalg, eller leverer virksomheten ofte basert på kundespesifikke krav?
  4. Kan vi minimere og påvirke forbruk/avtaler knyttet til strøm, avfall, mat og utslipp?
  5. Er det essensielt at sertifikatet utstedes av en akkreditert tredjepart?
  6. Ønsker vi varig endring?

Er du fremdeles usikker på hvilken sertifisering du bør velge? Eller er du klar for å komme i gang med sertifiseringen?

Rådgiverne våre har lang og bred erfaring, og har hjulpet mange virksomheter gjennom sertifiseringsprosessen. 

Hva kan vi hjelpe deg med?

Felt merket med * må fylles ut.

Blinkende smiley

ME snakkes snart!!

Asset 1

Me snakkes snart!

Me snakkes snart!