Arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om at feriepengene skal betales ut på annen måte enn ferieloven sier, så lenge avtalen ikke stiller arbeidstaker dårligere enn lovens ordning. Men det er ikke arbeidstaker selv som avgjør om avtalen er til skade for ham eller ikke.
Ifølge hovedregelen i ferieloven § 11 skal feriepengene som er tjent opp forrige kalenderår betales ut siste vanlige lønningsdag før ferien, eller hvis arbeidstaker ber om det, senest en uke før ferien starter. Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Hensikten er at den ansatte skal sikres feriepenger som kompensasjon for lønnsbortfall i alle ferieperiodene, men likevel slik at arbeidsgiver kan betale ut en større del av feriepengene i forbindelse med hovedferien, eller i juni.
Hva så hvis arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker en annen løsning, kan arbeidsgiver betale ut alle feriepengene i juni, og vil en avtale om å betale ut feriepenger som en del av månedslønnen i opptjeningsåret stå seg?
I en tariffavtale kan partene fritt avtale andre ordninger både til gunst og ugunst for arbeidstakerne. Avtalefriheten begrunnes med at en fagforening kan ivareta arbeidstakernes interesser på en tilstrekkelig god måte, og at avtalen er skriftlig.
Men hvis arbeidsgiver og arbeidstaker skal forhandle fram en løsning på individuelt nivå, er avtalefriheten begrenset. Avtalen må da være like god eller bedre enn lovens normalordning. Grunnen til det er at loven er en vernelov som gir arbeidstaker et minimum av rettigheter. Formålet med loven er å sikre arbeidstaker ferie og feriepenger hvert år, og å sørge for utbetalingsregler som sikrer arbeidstaker økonomisk i alle ferieperiodene.
Om en avtalt ordning er like bra eller bedre enn lovens system, skal vurderes opp mot formålet med bestemmelsen, og på generelt grunnlag. Spørsmålet er altså ikke hva en enkelt arbeidstaker ser seg tjent med, men hva som objektivt sett vil tjene arbeidstakere generelt. At den ansatte samtidig stilles gunstigere etter en annen bestemmelse i ferieloven, vil ikke oppveie eventuelle ulemper.
En avtale om månedlige utbetalinger av feriepengene som en integrert del av lønnen i opptjeningsåret, vil neppe stå seg. Feriepengene skal betales ut i ferieåret, ikke i opptjeningsåret. En slik avtale mellom en drosjeeier og sjåføren hans, ble underkjent i Agder lagmannsrett, og arbeidsgiveren ble pålagt å betale feriepengene på nytt. Det sentrale her var at ordningen ikke sikret at det var penger tilgjengelig ved det enkelte feriefraværet sjåføren tok ut.
Å betale ut alle feriepengene i juni, slik mange virksomheter praktiserer, er derimot ansett for å ivareta arbeidstakers behov på en tilstrekkelig god måte, når arbeidstaker samtidig blir trukket i lønn for hele ferien. I juli, når medarbeideren kanskje er på ferie, betales lønn som vanlig. Dermed har de ansatte i løpet av året enten feriepenger å leve av, eller vanlig lønn.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
