Noen ganger må du ha jobbet en stund før du får rett på sykepenger, for eksempel som nyansatt eller etter en permisjon. Og de siste årene i arbeidslivet må du kanskje klare deg helt uten sykepenger.
Sykepenger er ikke noe folketrygdloven gir deg krav på allerede fra dag én i din første jobb. Først når du har jobbet i 4 uker, vil du få rett på sykepenger fra arbeidsgiver hvis sykdom eller en skade hindrer deg i å møte på jobb. I mange tilfeller vil du trenge sykemelding også, siden du ikke kan bruke egenmelding før du har jobbet i bedriften i minst 2 måneder.
Er du likevel så uheldig rett etter oppstart at du blir for syk til å gå på jobb, bør du sjekke om du er omfattet av en tariffavtale som gir deg bedre rettigheter. I staten har partene forhandlet seg fram til en ordning som gir arbeidstaker rett på lønn fra arbeidsgiver ved sykdom fra han startet i jobben, det vil si fra og med den dagen arbeidstakeren fysisk møter opp på arbeidsstedet for å begynne å jobbe.
Du bør også sjekke om du kan ha rett til sykepenger fra NAV, selv om arbeidsgiver ikke er forpliktet til å betale deg noe. Det vil du i mange tilfeller ha, hvis du kommer rett fra et tidligere arbeidsforhold. Også dagpenger, sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger du har mottatt tidligere, kan gi grunnlag for rett til sykepenger fra NAV.
Du kan også risikere å stå uten rett til sykepenger fra arbeidsgiveren din, hvis du blir syk rett etter å ha hatt permisjon. Det er fordi folketrygdloven i denne sammenhengen regner en permisjon på mer enn 14 dager som et avbrudd i arbeidsforholdet. Et slikt avbrudd betyr at du, akkurat som da du var ny i jobben, må jobbe en viss periode for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren din igjen. Det blir ofte kalt en opptjeningsperiode.
Det vil si at du først får rett på sykepenger fra arbeidsgiver når du har jobbet i 4 uker etter permisjonen. Men arbeidsgiver står fritt til å gi arbeidstakerne sine bedre rettigheter enn lovens minstevilkår, og i noen tilfeller vil arbeidsgiver være forpliktet til å praktisere bedre vilkår, fordi bedriften er bundet av en tariffavtale som har en slik bestemmelse.
Også her bør du altså undersøke om du er omfattet av en tariffavtale som sikrer deg bedre rettigheter. Du bør også sjekke om du har rett til sykepenger fra NAV, selv om arbeidsgiveren din ikke har plikt til å betale noe.
I tillegg er det lurt å ta turen til lege for å få sykemelding i slike situasjoner, slik du måtte som nyansatt. Det er to grunner til det. Viser det seg at det er NAV som skal betale, vil de kreve at en lege eller annen behandler dokumenterer at du er arbeidsufør. Og på samme måte som da du var nyansatt, gir ikke folketrygdloven deg rett til å bruke egenmelding overfor arbeidsgiver den første tiden du er tilbake på jobb.
Hvor lang tid det må gå før du kan bruke egenmelding overfor arbeidsgiver, varierer etter hva slags permisjon du har hatt. Hadde du ulønnet foreldrepermisjon eller permisjon på grunn av militærtjeneste, får du rett til å bruke egenmelding 4 uker etter at du var tilbake på jobb. Hvis du har hatt utdanningspermisjon, må du vente i 2 måneder før du kan bruke egenmelding.
Retten til sykepenger varer i en begrenset periode. NAV kan maksimalt betale ut sykepenger for ca. ett år. Når du er tilbake i jobb som normalt etter å ha vært syk lenge, kan altså muligheten til å få sykepenger fra NAV være brukt opp.
La oss si at du var 100 % sykmeldt i et halvt år, for deretter å trappe gradvis opp til full jobb det neste halve året, ved å være delvis sykmeldt. Da har NAV betalt ut sykepenger for en maksimal periode.
Hva blir da situasjonen hvis du er tilbake i jobb og plutselig må holde sengen på grunn av influensa? Da kan du ha rett på sykepenger fra arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal nemlig dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden, selv om retten til sykepenger fra NAV er brukt opp.
Arbeidsgiverperioden handler om de første 16 dagene etter at du ble syk. Men her er det noen vilkår som må være oppfylt.
For å ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver må du først ha gjenopptatt arbeidet. Deretter må du ha vært helt arbeidsfør i 16 dager. Å «gjenoppta arbeidet» betyr to ting. For det første må du være tilbake på jobb tilsvarende stillingsprosenten i arbeidsavtalen. Har du en full stilling, må du altså være tilbake i 100 % jobb. For det andre må du jobbe minst én full arbeidsdag etter at du kom tilbake.
Etter å ha gjenopptatt arbeidet, må du, som nevnt, i tillegg være helt arbeidsfør i 16 dager for å ha krav på sykepenger fra arbeidsgiver. «Helt arbeidsfør» betyr at du i perioden ikke må ha fravær som skyldes egen sykdom. Om du har ferie eller avspaserer i perioden, betyr ikke noe, så lenge du ikke har sykefravær, og så lenge du først har vært på jobb minst én full arbeidsdag.
Rett til sykepenger fra NAV vil du først kunne få langt senere. Da må det ha gått 26 sammenhengende uker uten at du får ytelser fra NAV som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller ugradert uførepensjon. At du får sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, har ikke noe å si.
Som senior vil du oppleve at retten til sykepenger ikke er en selvfølge. Selv om du kan stå i jobb til du blir 72 år, har du ikke lenger lovbestemt rett til sykepenger når du fyller 70 år. Men du kan være omfattet av en tariffavtale som gir deg bedre rettigheter.
Allerede på 67-årsdagen blir retten til sykepenger redusert, etter folketrygdlovens regler. For å ha rett på sykepenger etter fylte 67 år, må du tjene minst 2 G, altså nær 250 000 kroner. Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager, kan NAV betale sykepenger i 60 dager. Deretter må du ha være helt arbeidsfør i 26 uker for å få ny rett til sykepenger fra NAV.
Fra fylte 70 år har du ikke rett på sykepenger verken fra NAV eller arbeidsgiver, hvis ikke en tariffavtale gir deg bedre rettigheter.
I staten skiller ikke hovedtariffavtalene mellom ulike aldersgrupper når det gjelder retten til lønn under sykdom. Det betyr at seniorene beholder retten til lønn under sykdom også etter 67-årsdagen. Andre tariffavtaler kan gi tilsvarende rettigheter.
Selv om den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år, åpner aldersgrenseloven for at arbeidstaker i noen tilfeller kan fortsette i stillingen sin. Arbeidstaker beholder da de lønns- og arbeidsvilkårene hun eller han hadde ved fylte 70 år, og dermed også retten til lønn ved sykdom.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
