Senior uten rett til sykepenger



Vi kan normalt stå i jobb til vi blir 72 år, hvis vi ønsker det. Men de to siste årene i arbeidslivet må vi klare oss helt uten sykepenger.

Mange arbeidstakere ønsker å stå lenge i jobb, og samfunnet har behov for at vi gjør det. Siden 1. juli 2015 har arbeidsmiljølovens normalordning vært at vi kan stå i jobb til vi blir 72 år, hvis det ikke gjelder andre lovbestemte unntak, eller virksomheten har en bedriftsintern aldersgrense som er lavere.

I staten er den alminnelige aldersgrensen 70 år, men kan i noen tilfeller settes lavere, ifølge lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn § 2.



Lovendringen i 2015 ble sett på som et viktig bidrag til å heve avgangsalderen, i tråd med intensjonen i IA-avtalen. Men faren for å bli syk øker etter hvert som vi blir eldre. Samtidig blir retten til sykepenger etter folketrygdloven sterkt redusert når vi fyller 67 år, og på 70-årsdagen mister vi retten helt.

Redusert til 60 dager

Allerede på 67-årsdagen blir retten til sykepenger redusert, hvis ikke en tariffavtale gir arbeidstaker bedre rettigheter. Da må vi tjene minst 2 G, nær 200 000 kroner for å ha rett på sykepenger. Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager betaler folketrygden sykepenger i 60 dager. Deretter må arbeidstaker være helt arbeidsfør i 26 uker for å få ny rett til sykepenger fra folketrygden. Fra fylte 70 år har vi ikke rett på sykepenger verken fra folketrygden eller arbeidsgiver, hvis ikke en tariffavtale gir arbeidstaker bedre rettigheter. Regelen står i folketrygdloven § 8-3.

Rimelig at arbeidstaker bærer risikoen selv
Hvorfor skal en 69-åring ha rett til sykepenger i en viss periode mens en 70-åring ikke har det? Ett argument er at 70-åringen har alderspensjonen som økonomisk sikkerhet. Blir han syk, kan han ta ut alderspensjon, selv om han fortsetter i stillingen. Men det kan 69-åringen også.
Da fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år ble innført i 2011, vurderte lovgiver om arbeidstaker burde få rett til sykepenger også etter fylte 70 år. Lovgiver mente sykepengeordningen da ville bli vesentlig utvidet. Nettopp fordi faren for å bli syk er større etter hvert som man blir eldre, mente lovgiver det ikke var rimelig at folketrygden skulle kompensere for tapt arbeidsinntekt på grunn av sykdom for personer opp til 75 år.
Før aldersgrensen ble hevet var det et argument at retten til sykepenger falt bort samtidig som oppsigelsesvernet opphørte, og at arbeidstaker bare unntaksvis fortsatte i stillingen sin etter å ha fylt 70 år. Hvis vi ser bort fra statlig sektor, forsvant det argumentet da grensen for oppsigelsesvernet ble økt til 72 år i 2015. Men lovgiver vurderte ikke da å forlenge retten til sykepenger tilsvarende.

Ikke aldersdiskriminering
70-åringen som mister retten til sykepenger er ikke utsatt for aldersdiskriminering, selv om han kanskje opplever det slik når alderen er avgjørende og det er vanskelig å forstå hvorfor. Den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018 innførte et generelt forbud mot aldersdiskriminering på alle samfunnsområder. Men det er sagt uttrykkelig i loven at aldersgrenser som følger av lov eller forskrift ikke er i strid med diskrimineringsforbudet i § 6.
Det er ikke et krav at slike aldersgrenser skal være saklige, og det er gjort bevisst. I forarbeidene til den nye likestillings- og diskrimineringsloven står det: «Det vil være ulike oppfatninger av om en aldersgrense er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig. Slike oppfatninger kan være påvirket av ulike syn på hvordan goder og byrder i samfunnet bør fordeles. Etter departementets syn bør slike avveininger ikke avgjøres gjennom rettsanvendelse i forvaltning og rettsapparat, men av folkevalgte organer.»

 

 

Hege Johanne Wold

Hege er juridisk rådgiver i Compendia, og har over 17 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.

Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har blant annet jobbet som journalist i mange år.