Det er stadig fokus på det viktige arbeidet med sykefraværsoppfølging. Arbeidsgiver har hovedansvaret for både tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen.
En sykmeldt arbeidstaker har aktivitetsplikt og medvirkningsplikt. Brudd på disse pliktene kan føre til at arbeidstaker mister retten til sykepenger.
Det er vedtatt endringer i folketrygdloven som berører arbeidstakers plikt til aktivitet og medvirkning. Selve innholdet i aktivitetsplikten og medvirkningsplikten er ikke endret. Men språklige endringer og en felles bestemmelse om arbeidstakers plikter og bortfall av retten til sykepenger i folketrygdloven § 8-8, skal gjøre det enklere å forstå hva pliktene innebærer og hva som forventes av den sykemeldte.
Lovendringen trådte i kraft 1. juni 2021, og gjelder både nye tilfeller og saker der arbeidsuførheten eller sykdommen har oppstått før og vedvarer etter 1. juni
For å beholde retten til sykepenger følger det nå av folketrygdloven § 8-8 at arbeidstaker har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker. Det er dermed tydeliggjort at vilkåret om aktivitet ikke vil være oppfylt hvis arbeidstaker bare har prøvd å være i arbeidsrelatert aktivitet før åtteukerstidspunktet.
Målet med aktivitetsplikten er å hindre hel eller delvis sykmelding, og å oppnå raskest mulig tilbakeføring til arbeidet. Er det ikke mulig å utføre de vanlige arbeidsoppgavene med tilrettelegging, må arbeidstaker være innstilt på å gjøre annet passende eller tilrettelagt arbeid. Det kan også omfatte deltakelse på bedriftsinterne tiltak som kan bidra til hel eller delvis tilbakeføring til arbeidet.
Kravet til å være i arbeidsrelatert aktivitet gjelder ellers i hele sykefraværsperioden, og ikke bare innen 8 uker.
“For å beholde retten til sykepenger har arbeidstaker plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker.”
I tillegg til å være i aktivitet, plikter arbeidstaker å medvirke når det gjelder sin egen sak. Ifølge folketrygdloven § 8-8 skal arbeidstaker blant annet opplyse arbeidsgiver og NAV om egen funksjonsevne, medvirke til å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplaner og delta i dialogmøter. Arbeidstaker skal også ta ansvar for rask kontakt og dialog ved sykdom, og må akseptere at aktivitet under sykdom er det normale. Den sykmeldte skal også bidra til at hensiktsmessige tiltak for tilrettelegging av arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og satt i verk.
Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha reell effekt. Det stilles derfor store krav til arbeidstakers medvirkning i sykmeldingsperioden.
For å gi bedre oversikt, er bestemmelser om bortfall av retten til sykepenger på grunn av manglende medvirkning samlet i folketrygdloven § 8-8.
Brudd på aktivitetsplikt og medvirkningsplikt fører som hovedregel til at arbeidstaker mister retten til sykepenger. Det er likevel noen unntak.
Arbeidstaker vil beholde retten til sykepenger når det er medisinske grunner som klart er til hinder for arbeidsrelatert aktivitet, eller når arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen.
Retten til sykepenger vil heller ikke falle bort når den sykmeldte har en rimelig grunn til å nekte å medvirke, for eksempel til å utarbeide og gjennomføre en oppfølgingsplan, eller å nekte å ta imot tilbud om behandling eller rehabilitering. Hva som er rimelig grunn må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Å stanse sykepengene på grunn av manglende medvirkning er et alvorlig og inngripende tiltak, og det vil derfor alltid være en grundig prosess før en slik beslutning tas.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia
