Hvordan skal vi håndtere seksuell trakassering?

MeToo-kampanjen skapte ny oppmerksomhet rundt risikoen for å bli trakassert seksuelt på norske arbeidsplasser. Hva betyr en slik risiko for arbeidsgiver? Og kan jeg som arbeidstaker forholde meg passiv hvis jeg får vite at kolleger blir trakassert? 
Seksuell trakassering handler om uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom, ydmykende, nedverdigende, skremmende, krenkende eller fiendtlig, eller som har som formål å være det. I 2016 opplevde rundt 4 % av arbeidstakerne i Norge uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb flere ganger i måneden, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Og det er ikke bare kvinner som rammes.

Risikerer jobben

Den som blir «tatt med buksene nede» risikerer å bli sagt opp eller avskjediget, hvis hendelsen er alvorlig nok. Seksuell trakassering strider både mot norsk lov og samfunnets normer for hva som sømmer seg. Dagens likestillings- og diskrimineringslov slår fast at seksuell trakassering er forbudt, og slik har det vært lenge. Forbudet i § 13 viderefører bestemmelsen i tidligere likestillingslov § 8. I arbeidsmiljøloven § 4-3 om hvilke krav som stilles til det psykososiale arbeidsmiljøet blir det slått fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Stortinget har nå vedtatt en presisering i bestemmelsen om at forbudet også omfatter seksuell trakassering.

«Hvis hendelsen er alvorlig nok, risikerer den som blir «tatt med buksene nede» å bli sagt opp eller avskjediget.»

Min plikt som kollega

Seksuell trakassering er med andre ord et kritikkverdig forhold. Vi vet at vi kan varsle om slike forhold internt, til offentlige myndigheter, og om nødvendig også til media. Men kan jeg la være å melde fra? Nei. Når det gjelder trakassering, har jeg som kollega en lovbestemt plikt til å melde fra.

Jeg må sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir informert så snart jeg blir kjent med at noen blir, eller er blitt, trakassert på arbeidsplassen, ifølge arbeidsmiljøloven 2-3 (2) bokstav d. Det er en del av den plikten jeg som arbeidstaker har til å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. At jeg ikke skal møtes med gjengjeldelse når jeg har plikt til å melde fra, er selvsagt.

Arbeidsgivers ansvar

Blir ikke slike hendelser tatt tilstrekkelig alvorlig av ledelsen i virksomheten, er det arbeidsgiver som risikerer å bli tatt med buksene nede. Arbeidsgivers ansvar handler ikke bare om å ordne opp når hendelsen er et faktum, eller noen varsler eller melder fra. Arbeidsgiver skal aktivt forebygge og forhindre seksuell trakassering, ifølge dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13. Heller ikke det er nytt. En tilsvarende regel sto i tidligere likestillingslov § 25. Plikten til å forebygge følger dessuten av arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og annet HMS-regelverk.

Hvordan skal arbeidsgiver gå fram?

Arbeidsmiljøloven § 3-1 er en sentral bestemmelse. Det forebyggende arbeidet starter med en kartlegging, for å danne seg et bilde av risikoen for seksuell trakassering i virksomheten. Deretter må arbeidsgiver legge en plan for hvordan risikoen kan reduseres, og gjennomføre de planlagte tiltakene. De tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten skal involveres i arbeidet.

Senere bør tiltakene evalueres. Fungerer de, eller er det behov for flere eller andre tiltak? Er risikoen vurdert korrekt, eller er årsakssammenhengen en annen enn vi først trodde?

MeToo, og medieoppmerksomheten kampanjen fikk, ga mye informasjon arbeidsgiver kan dra nytte av både i arbeidet med å kartlegge og analysere risiko, og i arbeidet med å finne fram til aktuelle tiltak.

Trenger du hjelp til å lage retningslinjer og rutiner? Vi hjelper deg gjerne! Sammen skaper vi varig forbedring og bedre resultater.

Hege Johanne Wold

Hege Johanne Wold

Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med over 19 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.

Hege Johanne Wold

Hege Johanne Wold

Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med over 19 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.

Me snakkes snart!

ME snakkes snart!!