Kollektiv søksmålsrett ved innleie

Fra 1. juli 2022 kan virksomheter som leier inn arbeidstakere fra bemanningsforetak risikere søksmål fra en fagforening som mener at innleiereglene er brutt.

Fram til nå har det bare vært den innleide arbeidstakeren selv som kunne gå til domstolene for å få avklart om innleieforholdet var lovlig eller ikke.

I 2013 fikk fagforeninger som mente at det foregikk ulovlig innleie rett til å gå til søksmål for å få prøvd lovligheten av innleieforhold. Allerede to år senere ble den kollektive søksmålsretten fjernet, da det var både faglige og juridiske innvendinger mot regelen i arbeidsmiljøloven. Nå blir søksmålsretten for fagforeninger innført på ny.

Ikke krav om samtykke fra den innleide

Kollektiv søksmålsrett vil si at en fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra et bemanningsforetak, kan gå til sak mot innleier i eget navn hvis de mener at innleieforholdet er ulovlig. Søksmålet kan reises uten samtykke fra den innleide, men departementet gir i lovforarbeidene (Prop. 54 L 2021-2022) uttrykk for at fagforeningen bør få aksept fra, eller bli enig med de innleide i forkant av søksmålet.

En innleid som går til sak, kan kreve fast ansettelse og eventuelt erstatning. Fagforeningen derimot, kan bare be domstolene vurdere om innleieforholdet er lovlig.

Brudd på innleiereglene?

Innleie er et midlertidig arbeidsforhold, og dermed et unntak fra hovedregelen om at arbeidstaker skal ansettes fast i et løpende ansettelsesforhold uten tidsbegrensning. Innleie kan blant annet benyttes ved behov for vikar. Det er også mulig å leie inn personell for å utføre arbeid av midlertidig karakter, for eksempel prosjektarbeid som er avgrenset i tid eller i omfang, eller til å utføre sesongarbeid.

Det er gjort få systematiske undersøkelser om hvordan reglene om innleie fra bemanningsforetak etterleves, men ifølge lovforarbeidene tyder kartlegginger på at det forekommer en del brudd på innleiereglene. Domstolene behandler få slike saker, noe som blant annet forklares med at innleide vegrer seg mot å ta opp spørsmålet i frykt for å miste fremtidige oppdrag. Manglende kjennskap til regelverket og belastningen med å gå til sak selv, nevnes også som årsaker til at det er få saker til behandling.

Tiltak for å begrense ulovlig innleie

Det er gjort flere tiltak for å sikre at innleiereglene blir etterfulgt. Blant annet har Arbeidstilsynet fått utvidet myndighet til å føre tilsyn med ulovlig innleie.

Søksmålsrett for fagforeninger skal øke sjansen for at brudd på reglene avdekkes og forfølges, samtidig som man vil støtte opp under fast ansettelse som den tilknytningsformen som skal prege norsk arbeidsliv i størst mulig grad.

Hvorvidt en kollektiv søksmålsrett vil være et effektivt virkemiddel, gjenstår å se. Departementet gir uttrykk for at de vil følge opp med kartlegginger av hvordan bestemmelsen om kollektiv søksmålsrett blir benyttet.

Innstillingen til Stortinget kan du lese her.

Anne Toril Johnsgaard

Anne Toril Johnsgaard

Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.

Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.

Anne Toril Johnsgaard

Anne Toril Johnsgaard

Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.

Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia

Ute etter faglig påfyll?

Få beste praksis, lovendringer og gode råd fra Compendia-ekspertene rett i innboksen.

Meld deg på det du er interessert i.

NYHETSBREV

Beste praksis, lovendringer og gode råd fra Compendia-ekspertene rett i innboksen.
Meld deg på det du er interessert i.

ME snakkes snart!