I mange bransjer er det aktuelt å benytte yngre arbeidstakere som velvillige stiller opp for å tjene noen ekstra kroner. Det er likevel ikke fritt fram å ansette ungdom, og det er også begrenset hvor mye ungdommen kan jobbe.
Å få et tidlig møte med arbeidslivet har mange positive sider, men samtidig er yngre arbeidstakere en sårbar gruppe som må ha særskilt beskyttelse i arbeidslivet. Disse hensynene er ivaretatt av særreglene om arbeid av barn og unge i arbeidsmiljøloven kapittel 11. Barn og unge er også vernet av reglene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 12, heretter kalt forskriften.
Alder har betydning for hvilken type arbeid som kan utføres.
Barn som er mellom 15 og 18 år kan utføre arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Ifølge forskriften § 12-5, skal personer under 18 år blant annet ikke utføre arbeid som overstiger deres fysiske eller psykiske yteevne. Om arbeidet er til skade for ungdommens sikkerhet, helse osv., må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidsgiver må uansett sørge for at arbeidet ikke går ut over ungdommens skolegang.
Arbeidstiden er begrenset for barn over 15 år som fortsatt er skolepliktige. På dager med undervisning kan de bare jobbe 2 timer i døgnet. På undervisningsfrie dager er grensen 7 timer. I uker med undervisning kan de ikke jobbe mer enn til sammen 12 timer per uke. I skoleferier som varer i minst en uke, er grensen 35 arbeidstimer per uke.
Ungdom over 15 år som ikke lenger er skolepliktige har mulighet til å jobbe 8 timer i døgnet og 40 timer i uken, altså tilsvarende voksne arbeidstakere. Forskjellen er at denne arbeidstiden er absolutt, i den forstand at ungdommen ikke kan jobbe overtid.
Arbeidstakere under 18 år skal ha minst en halv time pause, om mulig sammenhengende, når arbeidstiden er på mer enn fire og en halv time. Det er lovens minstekrav.
Har arbeidstaker flere arbeidsgivere, skal arbeidstiden ses samlet. Vær oppmerksom på at hver arbeidsgiver har ansvar for å kjenne til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere.
Femtenåringen som fortsatt er skolepliktig må ha skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte før hun settes i arbeid. Det er arbeidsgivers ansvar å innhente et slikt samtykke.
Arbeidsavtale skal inngås umiddelbart, og avtalen skal oppfylle minstekravene til innhold slik det følger av arbeidsmiljøloven § 14-6.
Merk at i et midlertidig arbeidsforhold skal arbeidsavtalen opplyse om grunnlaget for midlertidigheten, for eksempel «sommervikar», i tillegg til informasjon om forventet varighet. Arbeidsavtalen skal også inneholde opplysninger om lengde og plassering av daglig arbeidstid, samt lengen på pauser. Varierer arbeidstiden fra uke til uke, skal arbeidsavtalen enten fastsette når arbeidet skal utføres eller inneholde opplysninger som gir grunnlag for å beregne dette. Slike opplysninger skal gi ungdommen forutsigbarhet i forhold til arbeid og lønn.
Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet for alle arbeidstakere er fullt forsvarlig. Har man ungdom under 18 år i arbeid, skal arbeidsgiver vurdere risikoen arbeidstaker utsettes for. Risikovurderingen skal foretas før arbeidet starter, og skal gjentas hver gang det skjer vesentlige endringer i arbeidsvilkårene. Risikofaktorer er blant annet utstyr og innredning på arbeidsplassen, arbeidsoperasjoner som kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet eller gi psykiske belastninger.
Foreldre eller andre foresatte skal også informeres om eventuell risiko som er forbundet med arbeidet, og de tiltakene som iverksettes for å ivareta barnets helse og sikkerhet.
Verneombud eller en arbeidstakerrepresentant skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av arbeid som skal utføres av personer under 18 år.
I virksomheter med flere enn 20 arbeidstakere, plikter arbeidsgiver å føre liste over ansatte under 18 år. Listen skal være tilgjengelig for verneombud og Arbeidstilsynet.
Er arbeidsgiver bevisst på de kravene som stilles, og etterlever dem, er det en «vinn-vinn-situasjon» å ha ungdom i arbeid.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia
