Bør vi installere alkolås i bilparken?

Alkolås er nå påbudt i nye busser og minibusser som blir brukt til persontransport mot vederlag. Flere virksomheter har installert alkolås i sine kjøretøy også utenfor området det nå er påbudt. Bør flere gjøre det samme?

Før du svarer for bastant på spørsmålet på vegne av egen virksomhet, må du ta en prat både med de tillitsvalgte og med arbeidstakere som blir berørt. Fordi alkolås er et kontrolltiltak, stilles det klare krav til måten arbeidsgiver går fram på i forkant av en eventuell beslutning om å installere systemet. Skal tiltaket være lovlig, må arbeidsgiver først drøfte saken med de tillitsvalgte, og informere arbeidstakere som blir berørt.

Drøftingen med tillitsvalgte skal gjennomføres så tidlig som mulig, ifølge arbeidsmiljøloven § 9-2. Partene skal drøfte om det er behov for tiltaket, og hvordan det skal utformes og gjennomføres. Kontrolltiltak kan bare iverksettes når det har saklig grunn i virksomhetens forhold, samtidig som det ikke er en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker.

Hva er en alkolås?

Formålet med alkolås i kjøretøy er å unngå promillekjøring, og på den måten øke trafikksikkerheten. Den tekniske innretningen kobles til tenningssystemet på bilen. Kjøretøyet vil først starte når føreren har blåst i munnstykket, og pusteprøven viser et resultat som ligger under promillegrensa på 0,2 promille.

«Hvis du vurderer å innstallere alkolås i kjøretøy som ikke omfattes av loven, må du ta en prat med arbeidstakere som blir berørt.»

Når er alkolås påbudt?

Påbudet om alkolås, som ble innført 1. januar 2019, gjelder nye busser og minibusser som blir brukt til persontransport mot vederlag, ifølge forskrift om alkolås og alkolåsverksteder. For kjøretøy som allerede er registrert gjelder en overgangsordning på 5 år. Drosjer i klasse M1, altså personbiler, er så langt unntatt fra kravet om alkolås.

Er det et reelt behov for alkolås?

Der alkolås er lovpålagt, må tiltaket innføres. Noen virksomheter får krav om alkolås i forbindelse med anbud. Fylkestinget i Trøndelag stiller krav om alkolås i alle drosjer som får løyve.

Andre ønsker å innføre tiltaket som del av arbeidet med internkontroll og kvalitet. Er tiltaket egnet til å forebygge trafikkulykker, kan det bety mye for kunder, ansatte, virksomheten selv og samfunnet som helhet. Alkolås er tatt inn som et mulig trafikksikkerhetstiltak i ISO 39001 for trafikksikkerhet. Samtidig har tiltaket klare begrensninger. Som navnet tilsier kan alkolåsen stanse kjøring i alkoholpåvirket tilstand, men fanger ikke opp bruken av andre rusmidler.

Er det en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker?

Selv om lovgiver nå har kommet til at alkolås er et riktig tiltak når mange mennesker blir transportert med buss, betyr ikke det et fritt fram for et slikt kontrolltiltak i hele transportsektoren. Godstransport på vei har for eksempel et noe annet potensiale for personskade.

Det må være samsvar mellom det arbeidsgiver ønsker å oppnå med et kontrolltiltak, og konsekvensene tiltaket har for den enkelte arbeidstaker. Når det skal vurderes om kontrolltiltaket utgjør en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker, må arbeidsgiver også se på summen av alle kontrolltiltak i virksomheten. Tekniske feil kan føre til at kjøretøyet ikke starter selv om sjåføren ikke er påvirket av alkohol. Det kan få store negative konsekvenser for sjåføren, som i verste fall kan få en alvorlig anklage mot seg med små muligheter til å renvaske seg. Gode rutiner kan likevel avhjelpe slike problemer.

Personopplysninger

Alkolåsen gir arbeidsgiver mulighet til å loggføre data via loggfunksjonen på apparatet. Digitale spor, data om atferdsmønstre og lignende er personopplysninger. Selv om det ikke går direkte fram av loggen hvem opplysningene handler om, er det likevel personopplysninger når det er mulig for arbeidsgiver å finne det ut. Å samle inn, registrere, lagre, utlevere og sammenstille slike opplysninger er behandling av personopplysninger, som reguleres av personopplysningsloven.

Skal evalueres jevnlig

Er det fortsatt behov for tiltaket? Det spørsmålet må virksomheten jevnlig ta stilling til etter at et kontrolltiltak er gjennomført. Skal tiltaket endres vesentlig, må det drøftes med de tillitsvalgte på nytt.
Hege J. Wold

Hege J. Wold

Hege er juridisk rådgiver i Compendia, og har over 17 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har blant annet jobbet som journalist i mange år.

Hege J. Wold

Hege J. Wold

Hege er juridisk rådgiver i Compendia, og har over 17 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har blant annet jobbet som journalist i mange år.

Ute etter faglig påfyll?

Få beste praksis, lovendringer og gode råd fra Compendia-ekspertene rett i innboksen.

Meld deg på det du er interessert i.

NYHETSBREV

Beste praksis, lovendringer og gode råd fra Compendia-ekspertene rett i innboksen.
Meld deg på det du er interessert i.

ME snakkes snart!