Hvordan håndtere seksuell trakassering?

Hege Wold, juridisk rådgiver, Compendia

MeToo-kampanjen skapte ny oppmerksomhet rundt risikoen for å bli trakassert seksuelt på norske arbeidsplasser. Kan vi som arbeidstakere forholde oss passive hvis vi blir kjent med at kolleger blir trakassert, og hva betyr en slik risiko for arbeidsgiver?

Seksuell trakassering handler om uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som rammes. I 2016 opplevde rundt 4 % av arbeidstakerne i Norge uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb flere ganger i måneden, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

 

Risikerer jobben
Den som blir «tatt med buksene nede» risikerer å bli sagt opp eller avskjediget, hvis hendelsen er alvorlig nok. Seksuell trakassering strir både mot norsk lov og samfunnets normer for hva som sømmer seg. § 13 i ny likestillings- og diskrimineringslov slår fast at seksuell trakassering er forbudt, og slik har det vært lenge. Den nye loven gjelder fra 1. januar 2018, men forbudet er en videreføring av bestemmelsen i tidligere likestillingslov § 8.
I arbeidsmiljøloven § 4-3 om hvilke krav som stilles til det psykososiale arbeidsmiljøet blir det slått fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
Definisjonen på seksuell trakassering er endret noe i ny likestillings- og diskrimineringslov. Heretter blir seksuell trakassering definert som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom

 

Min plikt som kollega
Seksuell trakassering er med andre ord et kritikkverdig forhold. Vi vet at vi kan varsle om slike forhold internt, til offentlige myndigheter, og om nødvendig også til media. Men kan jeg unnlate å melde fra? Nei. Når det handler om trakassering har jeg som kollega en lovbestemt plikt til å melde fra.
Jeg må sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart jeg blir kjent med at det forekommer trakassering på arbeidsplassen, ifølge arbeidsmiljøloven 2-3 (2) bokstav d. Det er en del av min plikt som arbeidstaker til å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
At jeg ikke skal møtes med gjengjeldelse når jeg har plikt til å melde fra, er selvsagt.

 

Arbeidsgivers ansvar
Blir ikke slike hendelser tatt tilstrekkelig alvorlig av ledelsen i virksomheten, er det arbeidsgiver som risikerer å bli tatt med buksene nede. Arbeidsgivers ansvar handler ikke bare om å ordne opp når hendelsen er et faktum, eller noen varsler eller melder fra. Arbeidsgiver skal aktivt forebygge og forhindre seksuell trakassering, ifølge ny likestillings- og diskrimineringslov § 13. Heller ikke det er nytt. En tilsvarende regel sto i tidligere likestillingslov § 25. Plikten til å forebygge følger dessuten av arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og annet HMS-regelverk.

 

Hvordan skal arbeidsgiver gå fram?
Arbeidsmiljøloven § 3-1 er en sentral bestemmelse. Det forebyggende arbeidet starter med en kartlegging for å danne seg et bilde av risikoen for seksuell trakassering i virksomheten. Deretter må arbeidsgiver legge en plan for hvordan risikoen kan reduseres, og gjennomføre de planlagte tiltakene. De tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten skal involveres i arbeidet.
Senere bør tiltakene evalueres. Fungerer de, eller er det behov for flere eller andre tiltak? Er risikoen vurdert korrekt, eller er årsakssammenhengen en annen enn vi først trodde?
MeToo og medieoppmerksomheten kampanjen fikk inneholder mye informasjon arbeidsgiver kan dra nytte av både i arbeidet med å kartlegge og analysere risiko, og i arbeidet med å finne fram til aktuelle tiltak som kan iverksettes.

 

10 tips til gode varslingsrutiner