Under korona-pandemien ble det klart at hjemmekontorforskriften fra 2002 var moden for en revisjon. Noe er tydeliggjort og noen regler er endret, blant annet reglene om arbeidstid. Endringene trådte i kraft 1. juli 2022.
I pressemeldingen regjeringen sendte ut da forskriften ble vedtatt, oppsummeres endringene slik:
Forskriften gjelder fortsatt bare arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. Det er ikke tatt inn en regulering av andre typer fjernarbeid, som arbeid på hytta, på toget eller på tjenestereise.
Virksomheter som åpner opp for at arbeidstaker kan utføre arbeid i sitt eget hjem, må ta stilling til om hjemmearbeidet er av en slik art at forskriften faktisk gjelder. Gjelder forskriften vil det utløse flere plikter for arbeidsgiver.
Forskriften gjelder ikke ved «kortvarig eller sporadisk arbeid» i arbeidstakers hjem. Hjemmearbeidet må altså være av en viss varighet, fasthet og omfang for at forskriften skal gjelde. For å tydeliggjøre dette, er ordlyden i forskriften endret fra «kortvarig eller tilfeldig arbeid» til «kortvarig eller sporadisk arbeid».
Departementet har uttalt at noen få dager med hjemmearbeid typisk vil være kortvarig. Det samme gjelder hvis hjemmearbeidet varer en til to uker, for eksempel i forbindelse med tilrettelegging ved sykdom eller skade. Men jobber arbeidstaker hjemmefra en måned eller mer, vil ikke arbeidet være «kortvarig», i forskriftens forstand.
Tar arbeidstaker med seg arbeid hjem og jobber hjemmefra noen timer av og til, vil det anses som sporadisk hjemmearbeid. Ifølge departementet er hjemmearbeidet ikke lenger å anse som sporadisk hvis det har et visst omfang og skjer jevnlig, for eksempel en dag hver uke. Men arbeid hjemmefra mindre enn en dag i uka i snitt, vil være av så lite omfang at det må betraktes som sporadisk selv om det skjer jevnlig.
Ut fra disse uttalelsene kan man altså ta utgangspunkt i at når hjemmearbeid varer en måned eller mer, eller skjer en dag eller flere hver uke, er ikke hjemmearbeidet «kortvarig eller sporadisk» og forskriften vil komme til anvendelse fullt ut.
Ifølge nye regler vil forskriften også gjelde når arbeidstakere kun utfører arbeid fra eget hjem, selv om arbeidet er kortvarig eller sporadisk.
Hjemmearbeid som omfattes av forskriften skal reguleres i en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Avtalen skal blant annet si noe om omfanget av hjemmearbeidet, tilgjengelig og forventet varighet hvis ordningen er midlertidig.
Det er vedtatt en unntaksbestemmelse fra kravet om skriftlig avtale. Når hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, for eksempel i forbindelse med en pandemi, kan arbeidsgiver gi arbeidstakerne felles informasjon om hjemmekontorordningen i stedet for å inngå avtale med den enkelte. Arbeidsgiver skal gi informasjon om de samme forholdene en skriftlig avtale skal si noe om, slik det følger av forskriften § 2. Før informasjonen gis, skal den drøftes med de tillitsvalgte.
Arbeidstilsynets rolle er endret fra å være veileder til å være tilsynsynsmyndighet for bestemmelsene i hjemmekontorforskriften. Arbeidstilsynet skal også kunne gi pålegg ved brudd på bestemmelsene.
Tilsyn med hjemmekontorforskriften vil først og fremst handle om å kontrollere om det foreligger skriftlig avtale, om hjemmearbeidet er omfattet av virksomhetens systematiske HMS-arbeid osv. Selv om Arbeidstilsynet i dag har myndighet til å føre tilsyn i private hjem i andre sammenhenger enn hjemmekontor, blir dette ikke praktisert av hensyn til personvernet og privatlivets fred. Ifølge departementet vil det samme gjelde på hjemmekontor, i alle fall slik omfanget av hjemmekontor er i dag.
Fram til nå har hjemmekontorforskriften hatt avvikende regler om blant annet alminnelig arbeidstid, overtid og søndagsarbeid. De særlige reglene i forskriften om arbeidstid er nå opphevet, og arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser vil gjelde fullt ved hjemmearbeid. I praksis betyr det at den arbeidstiden som er avtalt når arbeidet utføres på kontoret vil gjelde på hjemmekontoret. Det betyr også at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå avtaler om arbeidstid, i den grad loven åpner for det.
Hensynet til arbeidstakernes helse, og utfordringer med å skille mellom arbeidstid og fritid, har vært avgjørende for beslutningen om å oppheve forskriftens særlige regler om arbeidstid.
Ifølge departementet skal arbeidstidsbestemmelsene evalueres etter at man har skaffet seg mer innsikt i bruken av hjemmearbeid.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia
