Hvordan unngå vold og trusler på arbeidsplassen?

Arbeidsmiljøforskriftene stiller konkrete krav til hva arbeidsgiver skal gjøre for å unngå vold og trusler på arbeidsplassen.
Kravene er konkretisert i Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23 A. Enkelt sagt skal arbeidsgiver kartlegge og vurdere risikoen, og sette inn nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere den. I tillegg skal han sørge for tilstrekkelig informasjon, opplæring og øvelser. Blir ansatte likevel utsatt for vold eller trusler, skal de følges opp på en god måte.

Gammelt krav

Kravet til arbeidsgiver om å beskytte medarbeiderne mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen er ikke nytt. Det følger blant annet av kravet i arbeidsmiljøloven § 3-1 om å jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og av arbeidsmiljøloven § 4-3 (4) som sier at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Likevel har antall skader som skyldes vold eller trusler økt betraktelig de siste årene. Derfor ble det i 2017 presisert hva som er arbeidsgivers plikter.  

Hvor stor er risikoen?

Arbeidsgiver skal kartlegge hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstaker kan bli utsatt for vold og trusler om vold, og vurdere hvor stor risikoen er. Her kan tilgjengelig statistikk være et godt hjelpemiddel. Den viser blant annet at ansatte i kvinnedominerte yrker er mer utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen enn i mannsdominerte og kjønnsblandede yrker, og at ansatte i helse- og sosialsektoren og i offentlig administrasjon er mest utsatt for vold og trusler om vold på jobb. Kartleggingen og vurderingen skal starte allerede når arbeidsplassen og lokalene blir utformet og innredet. Måten arbeidet er organisert på, og når på døgnet medarbeiderne jobber, skal med i vurderingen. Forhold som kan utgjøre en fare for vold og trusler om vold skal vurderes samlet og enkeltvis, både når arbeidet planlegges, utformes og utføres. Bemanning, kompetanse og tekniske løsninger skal inngå i vurderingen. Det er en kjent sak at risikoen ofte er større når arbeidstaker er alene på jobb. Det er en av grunnene til at arbeidsmiljøloven lenge har hatt en bestemmelse om at arbeidsgiver skal vurdere risiko og etablere nødvendige tiltak ved alenearbeid, se § 4-1 (3). Lav bemanning, mangelfull opplæring og arbeid med mennesker i sårbare situasjoner er kjente risikofaktorer. Et slikt systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal inkludere arbeidstakerne, og gjennomføres i samarbeid med dem. Det følger av internkontrollforskriften, som også stiller krav om at arbeidet skal dokumenteres.

Aktuelle tiltak

På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver sørge for nødvendige tiltak. Er det mulig å utforme arbeidsplassen eller legge arbeidet til rette på en annen måte? Blir relevant arbeidsutstyr som alarmer vedlikeholdt systematisk? Er bemanningen og mulighetene for å tilkalle hjelp gode nok? I tillegg til disse forholdene som er spesielt nevnt i nytt kapittel 23 A i forskrift om utførelse av arbeid, må arbeidsgiver se om andre tiltak kan redusere eller fjerne risikoen. Virksomheten skal ha rutiner for å varsle og rapportere om vold og trusler.

Skal øve på krevende situasjoner

Arbeidstakerne og representantene deres skal få nødvendig informasjon, både om risikoen og om tiltak og rutiner, blant annet om rutinene for å varsle og rapportere om vold og trusler. Ansatte som utfører arbeid som kan gi risiko for å bli utsatt for vold eller trusler, skal læres opp til og øve på å forebygge og håndtere volds- og trusselsituasjoner, og få opplæring i bruk av mulig sikkerhetsutstyr.

Det er sjelden mulig å gardere seg mot alle farer og trusler, men Arbeidstilsynet understreker i sin informasjon at også hyppige, mindre alvorlige hendelser kan gi store helsekonsekvenser på sikt. Når tiltakene evalueres jevnlig, gir det økt kunnskap om risikosituasjonen og hvilke tiltak som har god eller mindre god effekt, slik at arbeidsmiljøet hele tiden gradvis kan bli bedre.

Hege J. Wold

Hege J. Wold

Hege er juridisk rådgiver i Compendia, og har over 17 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har blant annet jobbet som journalist i mange år.

Hege J. Wold

Hege J. Wold

Hege er juridisk rådgiver i Compendia, og har over 17 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har blant annet jobbet som journalist i mange år.

Ute etter faglig påfyll?

Få beste praksis, lovendringer og gode råd fra Compendia-ekspertene rett i innboksen.

Meld deg på det du er interessert i.

NYHETSBREV

Beste praksis, lovendringer og gode råd fra Compendia-ekspertene rett i innboksen.
Meld deg på det du er interessert i.

ME snakkes snart!