I 2023 flyttet kunstig intelligens inn i hverdagen vår og “KI-generert” ble kåret til årets ord av Norsk språkråd. Tar teknologien over og gjør oss mennesker overflødige?
Vi har hatt kunstig intelligens rundt oss i årevis. Vi har hatt chatboter på telefonen og på kommunen sine hjemmesider. Det som er nytt er evnen til å skape nytt innhold.
– Generativ KI er revolusjonerende. Nå er det bare å si hva du vil at KI skal lage og så får du det, sier Børge Brunes, CEO og KI-entusiast i Compendia.
Generativ kunstig intelligens kan lage og oversette tekst, skrive koder, lage bilder og lydklipp – alt på en måte som ligner på innhold skapt av mennesker.
I tillegg er flere av de generative modellene trent på ulike typer data, ikke bare tekst.
Mulighetene er enorme, samtidig som de etiske utfordringene står i kø. Hvordan kan vi egentlig vite at teksten vi leser er til å stole på? At stemmen som forteller oss noe er en ekte person?
World Economics Forum (WEF) varslet i en rapport ved inngangen av 2024, at de ser på misbruk av kunstig intelligens for å spre falsk og usann informasjon som den største globale trusselen.
Selv om kalenderen hvilte på 2023 da KI (AI på engelsk) plutselig ble dagligtale, er kunstig intelligens langt fra et fenomen fra 2000-tallet.
Vi må tilbake til en vitenskapskonferanse ved Dartmouth College i USA i 1956. Der ble ideen om å løse menneskelige problemer gjennom teknologi introdusert.
I 1997 kom vendepunktet. Da slo datamaskinen, Deep Blue, den regjerende verdensmesteren i sjakk.
Mennesket var nå offisielt forbigått av teknologien.
Et godt hopp fram til november 2022 og vi møter ChatGPT fra OpenAI, som bare fem måneder etter lanseringen, passerte én milliard brukere.
ChatGPT er en «Large language model» (LLM), en språkmodell som på sekunder kan gi deg en fullstendig tekst ut fra din bestilling.
ENTUSIAST: Børge Brunes er CEO og produktleder KI i Compendia. Han er også “far” til våre to chatbotter HR-Henry og Medlems-Morten.
Siden lanseringen av ChatGPT har teknologien utviklet seg i alle retninger.
Reaksjonen på dette teknologiske inntoget i samfunnet har vært delte. Mens mange har åpnet dører og vinduer på fullt gap for alle mulighetene kunstig intelligens kan gi oss, har andre møtt KI-bølgen med skepsis.
Er det egentlig greit å bruke KI i jobbsøknader? I skoleoppgaver? I fagartikler? I stemmesetting av videoer? Til å lage musikk? Gir vi fra oss jobbene våre til en algoritme? Og hvordan vet vi hva som er ekte?
Med stadig flere KI-løsninger et tastetrykk unna, er disse problemstillingene i dag like aktuelle på ungdomsskolen som i teknologibedrifter. Med en utvikling som går fortere enn vi klarer å tenke, er svarene ikke alltid enkle å finne.
Compendia har fulgt utviklingen tett og hjelper gjerne å stikke KI-fingeren i jorda.
– Vi mennesker er helt klart forbigått av kunstig intelligens på noen områder. Ingen mennesker klarer å produsere en innviklet tekst på noen sekunder. Men samtidig må vi huske på at store språkmodeller som ChatGPT er akkurat det – språkmodeller. De må mates med informasjon og klarer seg faktisk ikke uten mennesker. De kan være knallgode på noen få ting, men klarer ikke alt, sier Børge Brunes og viser til at ChatGPT ikke er en faktamaskin.
Den dikter og lyver over en lav sko, men i en fargerik og god språkdrakt.
– For KI kan vanskelige temaer være enkle, mens lette spørsmål for et menneske vil være vanskelige. Vi må ikke menneskeliggjøre KI. KI kan ingenting uten deg. Du må fortelle alt du ønsker, men KI kan nyttiggjøre seg informasjonen du gir den på en god måte. Det er et fantastisk verktøy, sier KI-entusiasten.
Språkrådets valg av “KI-generert” som årets nye ord er et resultat av en eksplosiv vekst av innhold som er laget av kunstig intelligens i 2023, fra tekst og bilder til videoer og musikk – KI har gjort det mulig å skape personlig tilpasset innhold med et tastetrykk.
I kjølvannet av alle disse tjenestene, har det dukket opp programmer som skal fortelle deg hvilke tekster, bilder og videoer som er KI-generert, men ettersom genereringen blir bedre og bedre, blir det også vanskeligere og vanskeligere å identifisere KI-generert innhold. Bruken av KI for å skape realistisk innhold skaper bekymringer rundt desinformasjon og forfalskning. Hva kan vi egentlig stole på?
– Det er ingen tvil om at KI-generert innhold bringer med seg veldig mange etiske dilemmaer, slår Børge i Compendia fast
– KI kan skrive for oss, tenke for oss og gjøre for oss. Gjør KI oss dummere og latere?
– Forhåpentligvis gjør ikke KI oss latere, men mer effektive. Jeg velger å se på det som et godt verktøy som gjør at vi kommer oss raskere til 80% ferdig med en del av arbeidsoppgavene våre. Selv bruker jeg KI mye til forbedring. Står jeg fast i strategiarbeidet, kan KI forbedre teksten min, fullføre en setning, skrive stillingsannonser, ta bort skrivefeil. Jeg har også brukt KI til å lage kursutkast og videoer. Jeg liker ikke at KI tar valg for meg, men bruker det til å få ulike alternativer. For meg er ChatGPT en nyttig sparringspartner – en digital kompis som alltid har tid, sier han.
CHATBOT: HR-Henry og Medlems-Morten er chatboter utviklet av Compendia. Compendia jobber med å ferdigstille en hybridløsning mellom våre chatboter og LLM (Large Langguage Model).
2024 er allerede godt forbi startgropa og utviklingen innen kunstig intelligens fortsetter i et tempo der nyvinninger nesten er utdaterte når de blir allmenn kjent.
– Er det i det hele tatt mulig å se i kula og gi en kvalifisert gjetning på hva 2024 vil bringe av muligheter innen KI?
– Det som er ChatGPT nå, vil ikke være ChatGPT om et år. Jeg tror utviklingen vil fortsette i rekordfart. LLM vil flytte inn hos leverandører og inn i produkter og programmer vi bruker daglig, som tekstbehandlere, bildeprogrammet, regneark. KI som et hjelpemiddel vil være over alt, spår Børge.
