NAV skriver på sine nettsider at arbeidsgiver ikke kan kreve legeerklæring fra 4. dag. Compendia har i lengre tid stilt spørsmål ved grunnlaget for avgjørelsen, og NAV har delvis lyttet til våre innspill.
Vi spør oss om fullmakten NAV ble gitt var ment å omfatte dokumentasjonskravet også for perioder der andre enn NAV bekoster omsorgspengene. Og vi mener det er grunn til å spørre om NAV i tilfelle har fattet et gyldig vedtak, siden et vedtak som gjelder rettighetene og pliktene til en ubestemt krets av personer må vedtas og kunngjøres som en forskrift, for å være gyldig.
Våren 2020 dekket NAV arbeidsgivers utgifter til omsorgspenger fra og med den 4. dagen arbeidstaker var borte fra jobben på grunn av sykt barn eller syk barnepasser. Tiltaket var ett av mange som skulle avhjelpe situasjonen i den første kritiske fasen av pandemien. NAV dekket arbeidsgivers utgifter til omsorgspenger fra 4. til 10. dag, og ordningen varte fra 13. mars til 30. juni 2020.
Samtidig ble NAV gitt fullmakt til å godta egenmelding som dokumentasjon for sine utbetalinger i større grad enn det som normalt gjelder. Fullmakten ble tatt inn i Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven § 1-2.
Allerede samme sommer opphørte ordningen der NAV dekket arbeidsgivers utgifter til omsorgspenger fra 4. til 10. dag. Men bestemmelsen om legeerklæring ble beholdt på nav.no, og i rundskrivet til forskriften. Over natten ble dermed NAVs beslutning om å lempe på dokumentasjonskravet for ytelser NAV selv betalte ut, til et påbud til alle landets arbeidsgivere om å avstå fra å be om dokumentasjon for inntil 10 sykt barn-dager arbeidsgiver selv bekoster.
Siden påbudet om ikke å kreve legeerklæring fra 4. dag berører alle landets arbeidsgivere, stilles det etter vår mening formelle krav til grunnlaget for det, og til måten det blir til på. Et vedtak som gjelder rettigheter og plikter for en ubestemt krets av personer må vedtas og kunngjøres som en forskrift, for å være gyldig. Et rundskriv oppfyller ikke de kravene, blant annet fordi det ikke er kalt for en forskrift ved kunngjøringen i Norsk Lovtidend.
Den midlertidige koronaforskriften inneholder ikke selv et unntak fra kravet til legeerklæring. Den gir kun NAV fullmakt til å “vurdere hva som skal være kravet til nødvendig dokumentasjon i de enkelte tilfellene.”
Siden 1. juli 2020 har altså arbeidsgiver igjen hatt ansvar for å dekke utgiftene i inntil 10 omsorgsdager. Det er samme regel som før pandemien. Compendia har fått flere reaksjoner fra arbeidsgivere på at de ikke kan kreve legeerklæring, selv ved mistanke om misbruk av ordningen, når det er snakk om omsorgsdager de selv betaler for. Forbudet mot å kreve legeerklæring fra og med 4. dag kan altså oppleves inngripende for mange arbeidsgivere, som ser at de mister en viktig kontrollmulighet de normalt har etter folketrygdloven.
Når det knytter seg så stor usikkerhet til NAVs beslutning, samtidig som arbeidsgiver kan ha stort behov for å be om legeerklæring, mener vi at arbeidsgiver må kunne kreve legeerklæring fra og med 4. dag.
En forskriftsendring, som nylig er vedtatt og kunngjort, forlenger NAVs fullmakt ut året. Selv om endringene først trådte i kraft 1. juli 2022, la NAV allerede 20. juni ut informasjon om at arbeidsgiver helt ram til 31. desember 2022 ikke kan be om legeerklæring fra 4. dag.
Compendia tok da kontakt med NAV, fordi vi mente at NAV uansett ikke hadde myndighet til å forlenge ordningen på det tidspunktet. Det førte til at NAV endret tilbake til opprinnelig dato, som var 1. juli 2022.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
