Plikten til å fratre ved særaldersgrenser er fjernet

Første juli 2021 falt plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense bort for ansatte i offentlig sektor. Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrenser får dermed mulighet til å fortsette i stillingen inntil de når den alminnelige aldersgrensen.

Nesten hver tredje arbeidstaker i offentlig sektor har vært omfattet av særaldersgrenser, og har vært tvunget ut av arbeidslivet når de ble 60, 63 eller 65 år. Nå får flere mulighet til å jobbe lenger.

Regelendringen er gjort i lov om aldersgrenser for statsansatte (aldersgrenseloven) og i lov om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven). 

De største yrkesgruppene med særaldersgrense som får fordel av denne lovendringen er politi, helsepersonell og brannmenn.
Forsvarsansatte påvirkes ikke i denne omgang, da de er underlagt forsvarsloven. Forsvarsdepartementet har en pågående prosess som omfatter disse.

Unntak i særlige tilfeller

I særlige tilfeller kan det være behov for å opprettholde plikten til å fratre når særaldersgrensen er nådd. I aldersgrenseloven er det derfor fastsatt at det kan gis forskrift om at personer i enkelte stillinger med lavere aldersgrense enn den alminnelige, i særlige tilfeller må fratre når særaldersgrensen er nådd. Ifølge lovforarbeidene er dette unntaket ment å være snevert, og som eksempel nevnes tilfeller der det er internasjonale forpliktelser som begrenser muligheten til å utføre visse arbeidsoppgaver.

Foreløpig er det ikke gitt bestemmelser i forskrift.

«Arbeidstaker har fått rett, men ikke plikt, til å fortsette i stilling etter at særaldersgrensen er nådd.»

Mulige konsekvenser

Lovendringen innebærer en utvidelse av rettighetene for arbeidstaker. Arbeidstaker har fått rett, men ikke plikt, til å fortsette i sin stilling etter at særaldersgrensen er nådd.

I lovforarbeidene ble det belyst noen konsekvenser av at arbeidstakere står lenger i jobb. Det kan blant annet bety økt behov for tilrettelegging. Det ble også stilt spørsmål om flere arbeidstakere vil bli sagt opp på grunn av arbeidstakers egne forhold, for eksempel fordi den ansatte ikke lenger har de nødvendige kvalifikasjonene som kreves for stillingen. Økt fare for konflikt ved endringer er også tatt opp som en mulig konsekvens.

Arbeidsgiver har en generell tilretteleggingsplikt, og med flere eldre arbeidstakere kan behovet for tilrettelegging øke. Departementet ga uttrykk for at tilrettelegging etter nådd særaldersgrense vil være en naturlig fortsettelse av den organiseringen og tilretteleggingen som skjer tidligere i karrieren. Eldre arbeidstakere kan for eksempel ha rett til redusert arbeidstid. De over 60 år har rett til en ekstra ferieuke og statsansatte har rett til 8 ekstra fridager (seniordager) fra fylte 62 år, ifølge Hovedtariffavtalen i staten.

Det ble også påpekt at når arbeidstakere jobber lengre, kan behovet for å endre arbeidsoppgaver bli større, for eksempel av hensyn til arbeidstakers helse. Eventuelle endringer må gjøres innenfor rammene av arbeidskontrakten, eventuelt må arbeidsavtalen sies opp og erstattes av en ny avtale.

Flere høringsinstanser var bekymret for at det vil bli flere oppsigelser hvis eldre arbeidstakere velger å jobbe til de er 70 år. En oppsigelse som følge av alder må gjøres i tråd med statsansatteloven § 20 eller arbeidsmiljøloven § 15-7. I praksis er det høy terskel for oppsigelse, og departementet sa seg ikke enig i at regelendringen ville innebære flere oppsigelser av eldre arbeidstakere. Departementet var tvert imot av den oppfatning at oppsigelsesvernet blir styrket ved at arbeidstaker nå kan velge å stå lenger i arbeid.

Kjersti Totland

Kjersti Totland

Juridisk rådgiver innen arbeidsrett og AI-trainer for vår chatbot, HR-Henry.

Kjersti Totland

Kjersti Totland

Juridisk rådgiver innen arbeidsrett og AI-trainer for vår chatbot, HR-Henry.

Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia

ME snakkes snart!